Oppdrag utført (og i dag svinget jeg Viken – klubba igjen, antagelig for siste gang :)

Oppdrag utført (og i dag svinget jeg Viken – klubba igjen, antagelig for siste gang :)

Bjørn Tore Ødegården Bjørn Tore Ødegården, fylkeshuset Sarpsborg, 29.08.2019

Oppdrag utført!

I dag ble det satt punktum for en rar prosess. Fellesnemda og partssammensatt utvalg for etablering av Viken fylkeskommune hadde sine siste ordinære møter før innbyggerne i det nye “monsterfylket” går til valgurnene og velger tidenes første fylkesting i Viken.

Som fungerende leder i partssammensatt utvalg svinget jeg møtelederklubba til Viken i dagens møte. Viken Arbeiderpartis fylkesordførerkandidat Roger Ryberg hadde nok gjerne sett at jeg puttet klubba i sekken og overrakte den til han, men jeg håper han i stedet får den klubba av velgerne gjennom deres stemmegivning ved fylkestingsvalget 9. september. Roger er en god og erfaren kandidat, som vil bli en flott fylkesordfører for det nye storfylket.

Oppdraget som en av Buskeruds representanter i fellesnemda og som nestleder i partssammensatt utvalg har vært en krevende, spennende og ikke minst lærerik politisk reise!

Vi ville jo ikke Viken fylke vi i Arbeiderpartiet. Verken i Stortinget eller i fylkestingene. Men når stortingsflertallet ( H, Frp, V og Krf ) ved gjentatte anledninger stadfestet vedtaket om tvangssammenslåing av Akershus, Østfold og Buskerud fylker, mot innbyggernes og fylkestingenes vilje og anbefaling, var jeg ikke i tvil om at det var min fordømte plikt å stille opp for å bidra til Viken fylkeskommune blir så bra som mulig. ( Og bedre enn hva jeg fryktet og advarte mot i debatten om regionreformen. )

I partssammensatt utvalg møtes representanter for de ansattes organisasjoner, administrativ ledelse og politisk ledelse for å drøfte saker som gjelder forholdet mellom Viken fylkeskommune og de ansatte. Og jeg kan love dere at det er mange slike “forhold” å tenke på og drøfte når tre fylker skal smeltes sammen med tvang!

Gjennom intense drøftinger samlet fellesnemda seg ganske raskt om en raus ordning der de ansattes organisasjoner ble imøtekommet med betydelige ressurser til å oppbemanne sin deltagelse i omstillingsarbeidet. Det var et klokt valg.

For i dag kunne partssammensatt utvalg oppsummere den mest omfattende omstillingsprosessen i kommunal sektor (målt i berørte ansatte). Ord og formuleringer som, god prosess, god dialog, fleksibilitet og effektivitet, god samhandling med prosjektorganisasjonen var formuleringer som gikk igjen i det formelle og uformelle ordskiftet mellom de ansattes representanter, administrasjonen og politisk ledelse. 

Hvem hadde trodd det når vi var i startblokkene, jeg tenker blant annet tilbake til tidligere møter på Kongsberg og Fornebu tidlig i prosessen? Ikke jeg i hvertfall.

Så i fellesnemdas møte følte jeg behov for å gi uttrykk for at denne reisen, en ekstremt krevende omstillingsprosess, tvunget igjennom av Stortinget, så langt har gått overraskende godt. Fordi alle involverte, ansatte, ansattes organisasjoner, samarbeidspartnere, administrasjon og politisk ledelse (tverrpolitisk) har lagt sjela si i å gjøre det beste ut av situasjonen. Å gjennomføre ferden i åpen og tett dialog, med respekt og tanken om at alle vil det beste for innbyggerne og de ansatte som blir berørt av prosessen.

I fellesnemda benyttet jeg anledningen til å berømme de ansattes organisasjoner, og verneombudene for utvist egnasjement og grundig arbeid inn mot partssammensatt utvalg. Jeg benyttet også anledningen til å berømme hovedprosjektleder og hans team, for den fantastiske innsatsen de har lagt ned så langt i arbeidet med å tvangssmelte tre fylkeskommuner inn i en ny felles form. Det er imponerende hvordan man har klart å skape en positiv samhandlingskultur med de ansatte.

Sammen har vi fått norgeshistoriens største organisasjonsendringsprosjekt i kommunal sektor på skinner. Alle har vært med. Også vi som ikke ville Viken. Så gjenstår det å se om det nye fylkestinget tar Viken fylkeskommune i en retning som gjør de advarslene og den skepsisen vi Viken – motstanderne har hatt mot monsterfylket til skamme. En god forsikring mot skuffelse og for suksess er å bruke Viken Arbeiderpartis stemmeseddel ved fylkestingsvalget 🙂

Gruveåsen

FO 4/19 Spørsmål fra Bjørn Tore Ødegården (Ap) – Det unike kulturmiljøet i gruveåsen på Kongsberg

Kulturmiljøet etter Kongsberg Sølvverk har høy kildeverdi, historisk verdi, sjeldenhetsverdi og opplevelsesverdi. Dette var også bakgrunnen fredningen av hele miljøet, som omfatter ca 31 km2, i 2003. Med fantastiske fysiske fortidsminner som dokumenterer gruvedriftens vekst og utvikling sammen med flott natur burde alt ligge til rette for at det unike fredningsmiljøet kunne utvikles til en attraktiv arena for kunnskapsformidling og aktivitet som kan bidra til et bredere økonomisk fundament for ivaretagelse og drift av fredningsområdet. Dessverre har man ikke lykkes med dette.

Staten har, som grunneier gjennom Statsskog SF, et betydelig ansvar for fredningsområdet. Staten har ikke stilt nødvendige ressurser til rådighet, og skyver selskapet Statsskog SF foran seg, fremfor å tilføre nødvendige ressurser til området. Staten opprettet i sin tid Norsk Bergverksmuseum og tildelte museet ansvaret for å forvalte det nasjonale kulturminnet Kongsberg Sølvverk (bygninger og samlinger). Heller ikke museet har fått nødvendige ressurser til å ivareta sine oppgaver. Det har vi som fylkespolitikere fått grundig innsyn i gjennom museets søknader om tilskudd til drift og utviklingstiltak.

Frustrasjonen over at fredningsområdet og minnene etter Kongsberg Sølvverk ikke blir ivaretatt og utviklet på ønsket måte har utløst faglig frustrasjon, men også et bredt folkelig engasjement. Folk står opp for kulturminnene som oppleves å forfalle, samtidig som det uttrykkes utålmodighet i forhold til å få tilrettelagt aktiviteter som utnytter gruveåsens potensiale for kunnskapsformidling, spennende aktiviteter og opplevelser. Folk i Kongsberg tar nå bokstavelig talt sag og øks i egen hånd for å gjøre en innsats for gruveåsen. Private aktører har også meldt seg i forhold til etablering av spennende opplevelsesaktiviteter som kan “skape liv” i gruveåsen. Det er bra. Dette engasjementet bør Buskerud fylkeskommune støtte opp om!

I forrige uke kunne vi lese i avisa at det hadde vært et “oppvaskmøte i Gruveåsen” der representanter for de forskjellige aktørene med ansvar og engasjement for gruveåsens fortid, nåtid og fremtid var samlet sammen med kommunepolitikere. Fra fylkeskommunen deltok fylkeskonservatoren, og jeg merket meg at fylkeskonservatoren ble sitert på kloke uttalelser om vern gjennom bruk. Politisk ledelse i Kongsberg kommune har varslet at kommunen ønsker å ta initiativ til prosesser som kan bidra til utvikling av gruveåsen. Det er bra!

Fylkesordføreren er godt kjent med mitt engasjement for at staten må ta sitt rettmessige ansvar for gruveåsen, og at fylkeskommunen bør støtte opp om alle gode initiativ til kunnskaps- og opplevelsesbasert aktivitet knyttet til sølvverksminnene. For noen år siden var fylkeskommunen, etter undertegnede og Arbeiderpartiets initiativ, en svært aktiv medspiller politisk, faglig og økonomisk, for etableringen av Norsk Geosenter som et nasjonalt kunnskaps og opplevelsesfyrtårn, tett knyttet til sølvverkshistorien.

Geosentererprosjektet er lagt på is, men prosessen ga oss nyttig lærdom. Selv med bred faglige støtte og tungt engasjement fra kapitalsterke næringsaktører nytter det ikke å løfte et slikt prosjekt i mål, om deler av lokalmiljøet opplever slike nyetableringer som “farlig konkurranse” framfor noe som kompletterer, stimulerer og utvikler. Denne lærdommen bør fylkeskommunen ta med seg når Kongsbergsamfunnet igjen forsøker å samle seg om viktige tiltak for å utvikle gruveåsen. Og fylkeskommunen bør, etter min mening, ha et tydelig engasjement inn i de prosesser som nå igangsettes for å ta vare på og utvikle gruveåsen i et kulturminne, opplevelses- og reiselivsperspektiv.

Mine spørsmål til fylkesordføreren er derfor:

1.

Hva konkret bidrar fylkeskommunen med i dag når det gjelder forvaltning, drift og utvikling av fredningsområdet, bygg og innstallasjoner etter Kongsberg Sølvverk?

2.

Er fylkesordføreren enig med meg i at fylkeskommunen bør engasjere seg sterkt som medspiller og aktør i de faglige og politiske prosesser som nå er i emning vedrørende utviklingen av gruveåsen? Og i tilfelle ja, hva kommer fylkesordfører konkret til å gjøre i sakens anledning?

3.

Hvordan ser fylkesordføreren for seg at fylkeskommunen kan bidra til å få staten til å ta et sterkere ansvar for fredningsområdet og kulturminnene etter Kongsberg Sølvverk?

Behandling i fylkestinget – 20.06.2019

Fylkesordfører avga slikt svar:

Kongsberg sølvverk er et kulturmiljø av nasjonal verdi som ble fredet etter kulturminneloven i 2003. Formålet ved fredningen var å sikre og bevare et nasjonalt og internasjonalt kulturhistorisk verdifullt industrielt kulturmiljø. Området omfatter alle arealer og kulturminner som ligger i dagen, alle underjordiske bergrom og kulturminner etter drift med dagåpninger innenfor området. Kort om fredning og forvaltningsansvar:

 

Omfanget av fredningen

Det er registrert ca 1600 kulturminner i området som utgjør 30 kvadratkilomter. Det totale antallet er trolig nærmere 3000. Alle kulturminner er fredet. Under bakken er hele gruveanlegget omfattet av fredningen. 50 dammer med 80 demninger og 50 km med vannrenner er fredet.

Hva er konsekvens av fredningen?

Det er tillatt med skogsdrift. Og hensynsfull ferdsel på opparbeidete veier og stier, friluftsliv i området, besøksavvikling og tilrettelagt formidling i gruvene og annen nødvendig aktivitet som ikke medfører skjemming eller direkte inngrep i kulturminner

Eierskap

Statskog eier alle kulturminner som ligger i dagen med unntak av bygningene i Haus Sachsen- området og Sakkerhusene i Saggrenda, som eies av stiftelsen Norsk Bergverksmuseum. Museet eier også Kongens gruve og de gruvegangene som er tilrettelagt for publikumsbesøk. Øvrige gruver (de aller fleste) eies av staten ved Nærings- og fiskeridepartementet. Kulturminnene i gruveåsen eies altså primært av statlige aktører.

Hva gjør Buskerud fylkeskommune i dag mht forvaltning, drift og utvikling av gruveåsen? Forvaltningsansvar og samarbeidsgruppe

Finansiering av istandsetting av kulturminner i statlig eie er et statlig ansvar. Museet har ansvar

for vedlikehold og skjøtsel av kulturminner de eier. Buskerud fylkeskommune er forvaltningsmyndighet og Norsk Bergverksmuseum er rådgiver for fylkeskommunen som forvaltningsmyndighet. Arbeidet med forvaltning og istandsetting foregår i samarbeid mellom berørte parter. Det er nedsatt en samarbeidsgruppe bestående av representanter fra fylkeskommunen, Statskog, Norsk Bergverksmuseum og Kongsberg kommune. Fylkesmannen og andre berørte parter deltar ved behov. I denne gruppen diskuteres større istandsettingstiltak, behov for dispensasjoner fra fredningsbestemmelser og prioritering av arbeidsinnsats og fokusområder i tråd med en vedtatt forvaltningsplan (2018)

 

Forvaltningsplan, istandsettingsarbeider og ressursbehov

Forvaltningsplanen er arbeidsverktøyet som angir hvilken istandsettingsinnsats som skal prioriteres, hvilke kulturminner som skal settes i stand og hvilke kulturminner som av ulike grunner ikke skal istandsettes. Hvor langt man kommer med istandsettingsarbeidene hvert år, avhenger av ressurstilgangen som primært avgjøres i Statsbudsjettet.

Norsk Bergverksmuseum setter i stand egne bygninger og foretar hvert år et betydelig sikringsarbeid inne i gruvene. Dette synes ikke nødvendigvis for publikum, men er av stor betydning for sikkerheten i gruva. Statskog avsetter rundt 7 mill kr årlig til istandsettingsarbeider for dam- og rennesystemet i gruveåsen. Sølvverkets venner og andre frivillige foreninger gjør dugnadsinnsats, primært ved skilting og vegetasjonsrydding.

Vedlikeholdet gjøres i tråd med prioriteringene i vedtatt forvaltningsplan. Forvaltningsplanen deler kulturminnene inn i tre kategorier:

  1. Kulturminner som skal istandsettes og vedlikeholdes – de aller viktigste kulturminner,
  2. Kulturminner som synliggjøres ved rydding l. – kulturminner av betydning for helhet
  3. Kulturminner som overlates til seg selv – kulturminner som ikke vedlikeholdes

Hvilke kulturminner settes i stand og hvorfor brukes ikke mer ressurser på dette?

Alt kan ikke bevares. Det arbeides derfor med faglig prioriterte arbeidsoppgaver ut fra vedtatt forvaltningsplan. Dette innebærer at overflateforfall ikke alltid kan prioriteres, selv om dette kan oppleves som skjemmende for kulturmiljøet. Antall istandsettings- og skjøtselsprosjekter og framdrift i disse er styrt av de til enhver tid tilgjengelige ressurser.

Hva gjør fylkeskommunen?

Fylkeskommunen benytter sine virkemidler for å stimulere til positiv utvikling i gruveåsen. Blant annet er følgende gjort den senere tid, og vi kan fortsette å gjøre mer av dette:

  1. Fylkeskommunens saksbehandler deltar i arbeidsgruppen og bidrar med rådgivning og effektiv avklaring av kulturminnehensyn/dispensasjonsbehandling
  2. KulturArvOpplevelse Søknad fra Kongsberg kommune til Buskerud fylkeskommune om tilskudd til forarbeid for en helhetlig utvikling av gruveåsen behandles av programrådet i august. KulturArvOpplevelse-arbeidsgruppen i fylkeskommunen har positiv innstilling til tiltaket.
  3. Dialog med private stiftelser om nye I mai 2019 inviterte fylkeskonservator til et møte og befaring i gruveåsen med Gjensidigestiftelsen, alle grunneiere og forvaltningsinstanser for å sondere muligheter for å etablere en ny ordning for å styrke arbeidet med å legge til rette for aktivitet, friluftsliv og istandsetting av kulturminner (dugnad) i et spleiselag mellom offentlige og private aktører. Positive signaler om ny ordning.
  4. Turskiltprosjekt, midler til merking, skilting og Dette er samarbeidsprosjekt hvor kommunen, Gjensidige stiftelsen, Kongsberg og omegn turistforening, Statskog og fylkeskommunen er med.

Hva mer kan Buskerud fylkeskommune bidra med i videre arbeid i gruveåsen?

  • Fortsette å delta konstruktivt og løsningsorientert i forvaltningsarbeidet
  • Fortsette å ha en pådriverolle for utviklingsarbeid som er god forankret og i tråd med fredningsbestemmelsene og intensjonen bak Bruk av kulturarv som ressurs i en bærekraftig utvikling er et fastsatt mål i regional plan for kulturminnevern i Buskerud og dette må være et mål i denne prosessen.
  • Bidra til å styrke fokus på samarbeid med frivillige i samarbeidsgruppen for å få utført vegetasjonsskjøtsel og andre arbeidsoppgaver som frivillige organisasjoner kan utføre.

 Fylkesordfører ser at det er viktig at fylkeskommunen er en sterk medspiller og aktør i de faglige og politiske prosesser for utvikling av gruveåsen.

Fylkesordfører vil formidle en politisk forventning inn mot statlig sektor om å ta større økonomisk ansvar for et nasjonalt kulturmiljø, og se om det er mulig å få dette inn på Statsbudsjettet som egen post under tekniske og industrielle kulturminner. Gruveåsen er et statlig eid kulturminne og det er primært statens oppgave å finansiere istandsettingstiltak Med større tilgjengelige ressurser ville flere istandsettingstiltak kunne iverksettes og flere tiltak i forvaltningsplanen prioriteres utført i raskere tempo.

 

Bjørn Tore Ødegården

fylkespolitiker - Arbeiderpartiet