Ny regional tømmerhavn

45/2021 Skriftlig spørsmål til fylkesrådet fra Bjørn Tore Ødegården (AP) om regional plan for lokalisering av framtidas tømmerhavn

Nummer: 45/2021

Dato innsendt: 20.04.2021

Dato besvart: 03.05.2021

Skognæringen, NHO og LO har vært tydelige på at de forventer at myndighetene bidrar med langsiktig og forutsigbar tilrettelegging for verdiskaping på trevirke, blant annet gjennom tilgang til god og effektiv infrastruktur for transport.

Skognæringen står for en betydelig verdiskaping i Viken og det er tung industriell satsing med fokus på tømmer som råstoff i fylket vårt. Det er et betydelig potensial for økt verdiskaping på tømmerstokken i fremtiden forutsatt nødvendig tilrettelegging. I et klima, miljø- og sysselsettingsperspektiv bør tilrettelegging for økt verdiskaping på tømmerstokken være et høyt prioritert område for Viken fylkeskommune.

Lierstranda tømmerhavn har en svært viktig funksjon ved å gi skognæringen i de tidligere fylkene Buskerud, Vestfold og deler av Oppland tilgang til nasjonale og internasjonale tømmermarkeder. Denne kapasiteten står i fare for å bortfalle som følge av at Lier kommune har planer om å etablere deler av den såkalte Fjordbyen på det arealet som i dag brukes til tømmerhavn.

Berørte næringsinteresser er naturligvis utålmodige når det gjelder en avklaring på denne usikre situasjonen, og en sak vedrørende regional plan for lokalisering av tømmerhavn i DrammensOslofjorden var en av de siste sakene som ble behandlet i fylkesutvalget i Buskerud fylkeskommune før fylkessammenslåingen 01.01.2020.

Mine spørsmål til fylkesrådet i sakens anledning er:

  1. Hva har fylkesrådet gjort for å følge opp intensjonene i saken fra Buskerud fylkeskommune vedrørende en regional plan for lokalisering av tømmerhavn i Drammens- / Oslofjorden?
  2. Har fylkesrådet planer om nye initiativ i sakens anledning?

Svar fra fylkesråd for plan, klima og miljø, Anne Beate Tvinnereim

Lierstranda tømmerhavn er viktig for skognæringen. Her skipes tømmer fra skog som vokser i hele 70 kommuner på Østlandet. Som Ødegården peker på har Lier kommune planer om etablering av Fjordbyen etter at de fikk godkjent endret arealbruk ved vedtak av kommuneplanens arealdel i Miljøverndepartementet i 2013.

Buskerud fylkesting initierte et regionalt planarbeid for lokalisering av tømmerhavn i Drammens-/ Oslofjorden i 2018. I arbeidet med den regionale planen ble tre lokaliteter utredet. Dette var Holmen i Drammen, Juve i daværende Svelvik kommune og Storsand i Hurum. Utredningene falt ned på tre alternative løsninger:

  • Alternativ 1: Holmen i Drammen, blir varig løsning for å få tømmeret over havn
  • Alternativ 2a: Juve i Svelvik, blir varig løsning for å få tømmeret over havn
  • Alternativ 2b: Juve, i samspill med Holmen, blir varig løsning for å få tømmeret over havn

Dette arbeidet ble ikke sluttført av Buskerud fylkeskommune i 2019 og fylkesutvalget i Buskerud gjorde et anmodningsvedtak om at Viken fylkeskommune tok opp igjen planarbeidet. Buskerud fylkeskommune var ikke regional planmyndighet for den aktuelle lokasjonen i Svelvik på det tidspunktet. Samtidig virket lokaliseringsspørsmålet fastlåst ved at ingen ønsket lokalisering av tømmerhavn i sin kommune. Dette gjorde at den regionale planen ikke ble sluttført.

Sammen med fylkesråd for samferdsel har jeg hatt møte med politisk ledelse i både Drammen og Lier kommuner. Jeg opplever ikke at vi er nær et svar på løsning om lokalisering etter møte med kommunene. Vi har også hatt møte med skognæringen. Jeg har stor forståelse for bekymringen som skognæringen har for framtida for tømmerhavna.

Vi har i samtale med Lier kommune oppfordret de til å bidra til at kommunen fortsetter å gi dispensasjon fra arealformålet som gir tømmerhavna mulighet for drift ikke bare til 2022, men også mot 2029 i påvente av ny lokalisering. Lier kommune har tidligere sagt seg villig til å forlenge denne dispensasjonen.

Vi jobber nå med å se på hvordan vi kan finne veien videre. Jeg ønsker ikke nå å forskuttere prosessen. Det er åpenbart at vi tverrpolitisk, både regionalt og lokalt, må jobbe sammen om å løse dette. Samtidig må vi fortsatt samarbeide tett med skognæringen, og LO og NHO i det videre.

Jeg utelukker ikke at vi igjen må løfte dette til nasjonale myndigheter. Det er viktig at vi bidrar til verdiskaping basert på fornybare biologiske ressurser og sikrer arbeidsplasser i både vårt eget fylke og i skognæringen og industrien som bruker skogen som råvareleverandør.

En ny lokalisering må etablere trygge og langsiktige rammebetingelser for næringen, samtidig som samfunnskostnadene knyttet til transport må reduseres mest mulig. Derfor var arbeidet i tidligere Buskerud fylkeskommune opptatt av å peke på den beste lokaliseringen for en ny tømmerhavn, der både økonomiske forhold for næringen og andre samfunnshensyn ble grundig diskutert, enten det var spørsmål om byutvikling eller spørsmål om natur og miljøspørsmål.

Vikenmonsteret tøyles i rødgrønn retning!

Vikenmonsteret tøyles i rødgrønn retning!

Bjørn Tore Ødegården

Ap, Sp, MDG og SV presenterer i dag en politiske plattform for historiens første fylkesråd i Viken.  Et dokument som er tydelig rødt, grønt, og bra for hele Viken. 

 

Viken er en kunstig konstruksjon for utøvelse av politikk innen de fleste av fylkeskommunens ansvarsområder. Tre fylker med betydelige kultur og interesseforskjeller blir ett fra 2020 som følge av at H, Frp, Krf og V trosset folkeviljen og Ap sine representanter i fylkesting og storting og slo sammen Akershus, Buskerud, Østfold. 

 

Vi i Ap ville ikke Viken. Men vi vil Viken vel. Fylkesrådets politiske plattform består av 25 sider med offensiv politikk for bærekraftig vekst og positiv utvikling i hele det nye storfylket. Kongsberg og Numedals interesser er etter min vurdering godt ivaretatt. 

 

Viken skal ha Norges beste videregående utdanning. Samarbeid med arbeidslivet blinkes ut som en av de viktigste satsingsområdene. Det betyr at den suksessrike Buskerudmodellen for samarbeid med arbeidslivet for tilpasse yrkesfagutdanningen til arbeidslivets behov, og den vellykkede Kongsbergmodellen for tett samarbeid mellom arbeidsliv og videregående skole om læringsarenaer ute i bedrift blir viktige inspirasjonskilder for fylkesrådets arbeid. 

 

Framtida til Numedal videregående skole er lys som følge av at det rødgrønne fylkesrådet vil satse på en desentralisert skolestruktur. Elevene skal sikres arbeidsro gjennom nærskoleprinsippet, en gjennomføringsgaranti, og trygghet for lærlingeplass. Fagskolen Tinius Olsen går en spennende tid i møte når fagskoletilbudet aktivt skal utvikles videre i tett samhandling med arbeidslivet.

 

Fylkeskommunen vil være Kongsbergindustriens beste venn som døråpner og tilrettelegger.  Fylkesrådet vil i samarbeid med næringslivet, fagbevegelsen, kommunene, frivilligheten og andre gode krefter som ønsker å drive utviklingen fremover legge til rette for flere grønne arbeidsplasser, og sikre at arealene i Viken forvaltes på en måte som ikke bygger ned natur eller matjord. Fylkesrådet vil som følge av dette bidra til å stoppe vindturbinparkområdet som er foreslått lokalisert i Kongsberg.

 

Fylkesrådet vil satse på gode vilkår for  frivilligheten, kultur- og opplevelsesnæringen slik at reiseliv, tilhøringhet og attraktivitet styrkes. 

 

Fylkesrådet vil ha et ordnet arbeidsliv. Det skal utvikles en «Vikenmodell» for innkjøp og anbud, med krav til faste ansettelser, krav om faglærte håndverkere, lærlinger, færre ledd med underleverandører og andre krav om åpenhet og innsyn.

Krafteiersakpet i Viken skal ikke privatiseres, og energiselskapene skal utvikles til fellesskapets beste.

Tannhelsetjenesten skal tilby desentraliserte tjenester i hele fylket. Det skal gjennomføres forsøk der tannhelsetjenesten har ambulerende tilbud i kommuner uten fast tannlegekontor og med lange reiseavstander.

Fylkesrådet ser det som et politisk ansvar å organisere kollektivtransporten, og er helt tydelig på at buss, ferge, bane og andre deler av offentlig kommunikasjon som fylkeskommunen rår over, skal være i fellesskapets eie. Raskest mulig skal det etablere et felles billettsystem for Viken og Oslo. 

Fylkesrådet vil bidra til et skikkelig kollektiv- og samferdselstilbud i distriktene. Distriktene skal sikres et bedre taxitilbud gjennom offensiv bruk av enerettsmodell der det er ønskelig og mulig.

Fylkesrådets samarbeidsplattform er full av viktige veivalg og prioriteringer som vil påvirke hverdagen til fylkets 1,2 millioner innbyggere. Som en av to rødgrønne fylkestingsrepresentanter fra Kongsbergregionen er jeg glad for at Viken fylkeskommune skal styres i en retning, og med et verdigrunnlag som ivaretar Kongsberg og Numedals viktigste interesser i fylkespolitikken på en god måte!

 

Bjørn Tore Ødegården

fylkestingsrepresentant, Viken Arbeiderparti

Plattformen i sin helhet publiseres på www.viken.arbeiderpartiet.no 01.10.2019

Gruveåsen

FO 4/19 Spørsmål fra Bjørn Tore Ødegården (Ap) – Det unike kulturmiljøet i gruveåsen på Kongsberg

Kulturmiljøet etter Kongsberg Sølvverk har høy kildeverdi, historisk verdi, sjeldenhetsverdi og opplevelsesverdi. Dette var også bakgrunnen fredningen av hele miljøet, som omfatter ca 31 km2, i 2003. Med fantastiske fysiske fortidsminner som dokumenterer gruvedriftens vekst og utvikling sammen med flott natur burde alt ligge til rette for at det unike fredningsmiljøet kunne utvikles til en attraktiv arena for kunnskapsformidling og aktivitet som kan bidra til et bredere økonomisk fundament for ivaretagelse og drift av fredningsområdet. Dessverre har man ikke lykkes med dette.

Staten har, som grunneier gjennom Statsskog SF, et betydelig ansvar for fredningsområdet. Staten har ikke stilt nødvendige ressurser til rådighet, og skyver selskapet Statsskog SF foran seg, fremfor å tilføre nødvendige ressurser til området. Staten opprettet i sin tid Norsk Bergverksmuseum og tildelte museet ansvaret for å forvalte det nasjonale kulturminnet Kongsberg Sølvverk (bygninger og samlinger). Heller ikke museet har fått nødvendige ressurser til å ivareta sine oppgaver. Det har vi som fylkespolitikere fått grundig innsyn i gjennom museets søknader om tilskudd til drift og utviklingstiltak.

Frustrasjonen over at fredningsområdet og minnene etter Kongsberg Sølvverk ikke blir ivaretatt og utviklet på ønsket måte har utløst faglig frustrasjon, men også et bredt folkelig engasjement. Folk står opp for kulturminnene som oppleves å forfalle, samtidig som det uttrykkes utålmodighet i forhold til å få tilrettelagt aktiviteter som utnytter gruveåsens potensiale for kunnskapsformidling, spennende aktiviteter og opplevelser. Folk i Kongsberg tar nå bokstavelig talt sag og øks i egen hånd for å gjøre en innsats for gruveåsen. Private aktører har også meldt seg i forhold til etablering av spennende opplevelsesaktiviteter som kan “skape liv” i gruveåsen. Det er bra. Dette engasjementet bør Buskerud fylkeskommune støtte opp om!

I forrige uke kunne vi lese i avisa at det hadde vært et “oppvaskmøte i Gruveåsen” der representanter for de forskjellige aktørene med ansvar og engasjement for gruveåsens fortid, nåtid og fremtid var samlet sammen med kommunepolitikere. Fra fylkeskommunen deltok fylkeskonservatoren, og jeg merket meg at fylkeskonservatoren ble sitert på kloke uttalelser om vern gjennom bruk. Politisk ledelse i Kongsberg kommune har varslet at kommunen ønsker å ta initiativ til prosesser som kan bidra til utvikling av gruveåsen. Det er bra!

Fylkesordføreren er godt kjent med mitt engasjement for at staten må ta sitt rettmessige ansvar for gruveåsen, og at fylkeskommunen bør støtte opp om alle gode initiativ til kunnskaps- og opplevelsesbasert aktivitet knyttet til sølvverksminnene. For noen år siden var fylkeskommunen, etter undertegnede og Arbeiderpartiets initiativ, en svært aktiv medspiller politisk, faglig og økonomisk, for etableringen av Norsk Geosenter som et nasjonalt kunnskaps og opplevelsesfyrtårn, tett knyttet til sølvverkshistorien.

Geosentererprosjektet er lagt på is, men prosessen ga oss nyttig lærdom. Selv med bred faglige støtte og tungt engasjement fra kapitalsterke næringsaktører nytter det ikke å løfte et slikt prosjekt i mål, om deler av lokalmiljøet opplever slike nyetableringer som “farlig konkurranse” framfor noe som kompletterer, stimulerer og utvikler. Denne lærdommen bør fylkeskommunen ta med seg når Kongsbergsamfunnet igjen forsøker å samle seg om viktige tiltak for å utvikle gruveåsen. Og fylkeskommunen bør, etter min mening, ha et tydelig engasjement inn i de prosesser som nå igangsettes for å ta vare på og utvikle gruveåsen i et kulturminne, opplevelses- og reiselivsperspektiv.

Mine spørsmål til fylkesordføreren er derfor:

1.

Hva konkret bidrar fylkeskommunen med i dag når det gjelder forvaltning, drift og utvikling av fredningsområdet, bygg og innstallasjoner etter Kongsberg Sølvverk?

2.

Er fylkesordføreren enig med meg i at fylkeskommunen bør engasjere seg sterkt som medspiller og aktør i de faglige og politiske prosesser som nå er i emning vedrørende utviklingen av gruveåsen? Og i tilfelle ja, hva kommer fylkesordfører konkret til å gjøre i sakens anledning?

3.

Hvordan ser fylkesordføreren for seg at fylkeskommunen kan bidra til å få staten til å ta et sterkere ansvar for fredningsområdet og kulturminnene etter Kongsberg Sølvverk?

Behandling i fylkestinget – 20.06.2019

Fylkesordfører avga slikt svar:

Kongsberg sølvverk er et kulturmiljø av nasjonal verdi som ble fredet etter kulturminneloven i 2003. Formålet ved fredningen var å sikre og bevare et nasjonalt og internasjonalt kulturhistorisk verdifullt industrielt kulturmiljø. Området omfatter alle arealer og kulturminner som ligger i dagen, alle underjordiske bergrom og kulturminner etter drift med dagåpninger innenfor området. Kort om fredning og forvaltningsansvar:

 

Omfanget av fredningen

Det er registrert ca 1600 kulturminner i området som utgjør 30 kvadratkilomter. Det totale antallet er trolig nærmere 3000. Alle kulturminner er fredet. Under bakken er hele gruveanlegget omfattet av fredningen. 50 dammer med 80 demninger og 50 km med vannrenner er fredet.

Hva er konsekvens av fredningen?

Det er tillatt med skogsdrift. Og hensynsfull ferdsel på opparbeidete veier og stier, friluftsliv i området, besøksavvikling og tilrettelagt formidling i gruvene og annen nødvendig aktivitet som ikke medfører skjemming eller direkte inngrep i kulturminner

Eierskap

Statskog eier alle kulturminner som ligger i dagen med unntak av bygningene i Haus Sachsen- området og Sakkerhusene i Saggrenda, som eies av stiftelsen Norsk Bergverksmuseum. Museet eier også Kongens gruve og de gruvegangene som er tilrettelagt for publikumsbesøk. Øvrige gruver (de aller fleste) eies av staten ved Nærings- og fiskeridepartementet. Kulturminnene i gruveåsen eies altså primært av statlige aktører.

Hva gjør Buskerud fylkeskommune i dag mht forvaltning, drift og utvikling av gruveåsen? Forvaltningsansvar og samarbeidsgruppe

Finansiering av istandsetting av kulturminner i statlig eie er et statlig ansvar. Museet har ansvar

for vedlikehold og skjøtsel av kulturminner de eier. Buskerud fylkeskommune er forvaltningsmyndighet og Norsk Bergverksmuseum er rådgiver for fylkeskommunen som forvaltningsmyndighet. Arbeidet med forvaltning og istandsetting foregår i samarbeid mellom berørte parter. Det er nedsatt en samarbeidsgruppe bestående av representanter fra fylkeskommunen, Statskog, Norsk Bergverksmuseum og Kongsberg kommune. Fylkesmannen og andre berørte parter deltar ved behov. I denne gruppen diskuteres større istandsettingstiltak, behov for dispensasjoner fra fredningsbestemmelser og prioritering av arbeidsinnsats og fokusområder i tråd med en vedtatt forvaltningsplan (2018)

 

Forvaltningsplan, istandsettingsarbeider og ressursbehov

Forvaltningsplanen er arbeidsverktøyet som angir hvilken istandsettingsinnsats som skal prioriteres, hvilke kulturminner som skal settes i stand og hvilke kulturminner som av ulike grunner ikke skal istandsettes. Hvor langt man kommer med istandsettingsarbeidene hvert år, avhenger av ressurstilgangen som primært avgjøres i Statsbudsjettet.

Norsk Bergverksmuseum setter i stand egne bygninger og foretar hvert år et betydelig sikringsarbeid inne i gruvene. Dette synes ikke nødvendigvis for publikum, men er av stor betydning for sikkerheten i gruva. Statskog avsetter rundt 7 mill kr årlig til istandsettingsarbeider for dam- og rennesystemet i gruveåsen. Sølvverkets venner og andre frivillige foreninger gjør dugnadsinnsats, primært ved skilting og vegetasjonsrydding.

Vedlikeholdet gjøres i tråd med prioriteringene i vedtatt forvaltningsplan. Forvaltningsplanen deler kulturminnene inn i tre kategorier:

  1. Kulturminner som skal istandsettes og vedlikeholdes – de aller viktigste kulturminner,
  2. Kulturminner som synliggjøres ved rydding l. – kulturminner av betydning for helhet
  3. Kulturminner som overlates til seg selv – kulturminner som ikke vedlikeholdes

Hvilke kulturminner settes i stand og hvorfor brukes ikke mer ressurser på dette?

Alt kan ikke bevares. Det arbeides derfor med faglig prioriterte arbeidsoppgaver ut fra vedtatt forvaltningsplan. Dette innebærer at overflateforfall ikke alltid kan prioriteres, selv om dette kan oppleves som skjemmende for kulturmiljøet. Antall istandsettings- og skjøtselsprosjekter og framdrift i disse er styrt av de til enhver tid tilgjengelige ressurser.

Hva gjør fylkeskommunen?

Fylkeskommunen benytter sine virkemidler for å stimulere til positiv utvikling i gruveåsen. Blant annet er følgende gjort den senere tid, og vi kan fortsette å gjøre mer av dette:

  1. Fylkeskommunens saksbehandler deltar i arbeidsgruppen og bidrar med rådgivning og effektiv avklaring av kulturminnehensyn/dispensasjonsbehandling
  2. KulturArvOpplevelse Søknad fra Kongsberg kommune til Buskerud fylkeskommune om tilskudd til forarbeid for en helhetlig utvikling av gruveåsen behandles av programrådet i august. KulturArvOpplevelse-arbeidsgruppen i fylkeskommunen har positiv innstilling til tiltaket.
  3. Dialog med private stiftelser om nye I mai 2019 inviterte fylkeskonservator til et møte og befaring i gruveåsen med Gjensidigestiftelsen, alle grunneiere og forvaltningsinstanser for å sondere muligheter for å etablere en ny ordning for å styrke arbeidet med å legge til rette for aktivitet, friluftsliv og istandsetting av kulturminner (dugnad) i et spleiselag mellom offentlige og private aktører. Positive signaler om ny ordning.
  4. Turskiltprosjekt, midler til merking, skilting og Dette er samarbeidsprosjekt hvor kommunen, Gjensidige stiftelsen, Kongsberg og omegn turistforening, Statskog og fylkeskommunen er med.

Hva mer kan Buskerud fylkeskommune bidra med i videre arbeid i gruveåsen?

  • Fortsette å delta konstruktivt og løsningsorientert i forvaltningsarbeidet
  • Fortsette å ha en pådriverolle for utviklingsarbeid som er god forankret og i tråd med fredningsbestemmelsene og intensjonen bak Bruk av kulturarv som ressurs i en bærekraftig utvikling er et fastsatt mål i regional plan for kulturminnevern i Buskerud og dette må være et mål i denne prosessen.
  • Bidra til å styrke fokus på samarbeid med frivillige i samarbeidsgruppen for å få utført vegetasjonsskjøtsel og andre arbeidsoppgaver som frivillige organisasjoner kan utføre.

 Fylkesordfører ser at det er viktig at fylkeskommunen er en sterk medspiller og aktør i de faglige og politiske prosesser for utvikling av gruveåsen.

Fylkesordfører vil formidle en politisk forventning inn mot statlig sektor om å ta større økonomisk ansvar for et nasjonalt kulturmiljø, og se om det er mulig å få dette inn på Statsbudsjettet som egen post under tekniske og industrielle kulturminner. Gruveåsen er et statlig eid kulturminne og det er primært statens oppgave å finansiere istandsettingstiltak Med større tilgjengelige ressurser ville flere istandsettingstiltak kunne iverksettes og flere tiltak i forvaltningsplanen prioriteres utført i raskere tempo.

 

Bjørn Tore Ødegården

fylkespolitiker - Arbeiderpartiet